Jeg synest det er bra at det er en åpen diskusjon om oversettingene i forumet, men det hadde vært svært praktisk om alle ord og setningsoversettinger kunne samles i en tabell i ubuntu.no wikien, f.eks:
| Engelsk| Godkjente oversettinger| Uakseptable oversettinger| Evt. Beskrivelse/Forklaring| Example| Eksempel| Alternativ|

Hvis det er en generell interesse for å bruke ubuntu.no wikien til å samle ord og/eller settningsoversettinger så kan jeg sette opp en side til dette, det må jo være perfekt å bruke ubuntu.no wikien til dette.

Etter det jeg kan se så ser dette ut som gode retningslinjer ja, og så lenge man bruker litt tid og flid når man oversetter så burde resultatet bli veldig bra.

En litt dum ting i Rosetta er muligheten for å søke etter en streng, f.eks hvis jeg bruker et program og finner feil, da ønsker jeg å finne denne feilen kjapt og deretter rette den. En mulighet er jo selvfølgelig å bestille .po filen, men dette er litt tungvint hvis det kun dreier seg om en streng.

Jeg har ikke fulgt så nøye med på forumet de siste par ukene, men det betyr ikke at jeg ikke mener noe...

Jeg liker torthos forslag om en notatbok der vi kan skrive ned ting som virker feil, og fikse når vi oversetter resten av programmet. Det er lett å irritere seg over dårlig språk mens man sitter og bruker programmene, men like lett å glemme de hva det var som skulle fikses når man oversetter programmet. (Og ja, vær så snill å ikke bare oversette ett av tilfellene, men alle. Egentlig bør hele po-fila oversettes på én gang for å bevare konsistens.)

Men jeg er uenig i at dårlig norsk er bedre enn ingen norsk. Når hele programmet er norsk, bortsett fra de nyeste strengene som ennå ikke er oversatt, synes jeg det er det aller verste. Jeg tror brukerne lettere kan finne seg i at et helt program er på engelsk (eller svensk, hvis man har satt opp svensk først som sekundærspråk).

Og jeg synes det er synd at Rosetta har så stort fokus på strenger som er oversatt eller ikke oversatt. Det hadde vært bedre å liste opp antall programmer som er oversatt helt, nesten oversatt helt, delvis oversatt og ikke oversatt i det hele tatt. Altså programfokus i stedet for at folk hjelper som best de kan og oversetter to strenger her og to strenger der.

En notatbok hadde ikke vært så dumt. Ellers går det jo an å si fra på epostlistene om at man er usikker på den og den strengen i det og det programmet, så kan noen som har mer peiling gå og sjekke/rette.

Det virker litt på meg som om vi er i ferd med å ta hele diskusjonen fra starten av. Gnome og Ubuntu er for det aller meste allerede oversatt (til bokmål. Nynorsken henger litt etter, av mangel på villige oversettere).

Mesteparten av grensesnittet i Ubuntu er oversatt gjennom GTP, Gnomes oversettingsprosjekt, og det er ikke så veldig mange oversettere som har bidratt på de norske versjonene. Dette har, etter min mening, gjort språkbruken god og enhetlig.

Språket som er brukt, hvis noen skulle være i tvil, ligger veldig nært normert bokmål (kanskje litt mer konservativt enn det som er normert), det som undervises i skoler og brukes i aviser og fagbøker.

Det er ingen grunn til å bekymre seg over at noen vil snikinnføre hunkjønnsord, eller radikalisere språket. Av to grunner, sånn jeg ser det:
* For at språket skal være enhetlig, må vi holde oss til _retningslinjene_ som er valgt, og følge dem videre
* De som oversetter har et _ønske_ om å velge et språk flest mulig kan svelge medhårs

Og viss noen tror at jeg som oversetter bruker sånn radikal (men lovlig) bokmål som jeg ellers skriver, også inn i oversettelsene, så tar dere feil. Dessuten er det altfor lenge siden jeg har oversatt noe som helst nå, nærmere et halvt år.

Og jeg ønsker flere velkommen til å oversette, det er ikke lenge til 1. juni og Dapper-slipp.

Det er fordi oppslagsordet er "maskin" - bøyinger av ordene er ikke oppslagsord i seg selv. Det er derfor du finner nøyaktig samme tekst dersom du slår opp "maskinen" eller hvilket som helst annet ord i bøyd form.

Nå er uansett ikke dette spesifikke ordet akkurat en fanesak for min del. Jeg skal heller ikke gå inn på hva som klinger best da dette alltid vil være fullstendig individuelt for hver enkelt leser, men poenget er vel at man bør holde seg til korrekt norsk. Etter min mening bør man også forsøke å bruke skikkelige norske ord isteden for "fornorskede" stavemåter av engelske ord der det er mulig.

Riksmål og bokmål er jo to forskjellige målformer, og jeg for min del regner ihvertfall ikke riksmål som en særlig interessant målform med tanke på denne type oversettelser. Jeg tror nok det i hovedsak er bokmål og nynorsk som gjelder i denne sammenhengen siden det er disse som jo er de offisielle norske målformene, men det er kanskje også en debatt som bør tas dersom behovet er der.

Hunkjønnsformen av ordet finner du forøvrig på den ene av de to linkene jeg oppga i mitt forrige innlegg, så spørsmålet blir vel bare om vi kan stole 100% på dette oppslagsverktøyet. Siden det linkes til fra Norsk Språkråd sin hjemmeside anser jeg det ihvertfall som en relativt pålitelig kilde, men som sagt er det mulig jeg feiltolker det faktum at både "maskina" og "maskinen" oppgis som korrekt.

Man kan søke etter både maskinen og maskina i bokmålsordboka og man får det samme treffet med kun èn liten forskjell - substantiv hankjønn og substantiv hunkjønn. Nå er jeg ikke akkurat noen ekspert på hvordan dette verktøyet er lagt opp, men min tolkning av dette er at begge kjønnene er like korrekte i bokmål.

Dette er helt sikkert ikke begrenset til dette ene ordet. Jeg vil anta det finnes svært mange tilsvarende eksempler, så enten er denne ordboka (som forøvrig er enda et eksempel) feil, eller så har vi ganske mye frihet når det gjelder kjønn på de ordene det gjelder.

He he... Jo, har sett mange rare oversettelser. Er mange eksempler på innblanding av dansk/svensk i de norske oversettelsene.
Dessuten kan det være vanskelig å sette ord på mange av uttrykkene, da det norske språket virker ganske "fattig" på enkelte områder. På den måten må jeg si meg enig med et tidligere innlegg her, se mot Island... Å "opprette" norske ord for engelske uttrykk og termer, burde vel i utgangspunktet ikke være så vanskelig. Og ja, jeg bruker skolelinux sin ordliste, for å bruke norske ord som er "standardiserte". I de tilfellene jeg ikke klarer å finne et godt norskt ord for noe, prøver jeg å endre teksten , slik at meningen alikevel vil komme frem.
Jeg har også lagt merke til at ordlisten til Skolelinux, virker å ha stagnert i utviklingen. Er det kanskje på tide at noen tar tak i dette prosjektet, eller kanskje et lignende, slik at nye uttrykk og ord uten en fullgod oversettelse blir lagt opp og standardiserte? Dette vil jo være med på å lette arbeidet med en oversettelse, samtidig som man sørger for at nye brukere slipper å komme i kontakt med flere enn et ord for samme ting. Bare ta eksempelet "folder", hva det blir oversatt til.
Kanskje er tiden inne for at vi på Ubuntu Norge sin Wiki, oppretter en lignende ordbok, med tilhørende modernisering og tillemping til dagens samfunn?

Som østlending, kan jeg si meg enig med at jeg i min dagligtale uttaler maskinen som maskina, men som dere ser, så faller det meg alikevel naturlig inn å skrive maskinen. Det er forskjell på å skrive bokmål, og det å skrive dialekt eller nynorsk. (Antar at maskina faktisk er et nynorsk ord...)

Ser frem imot videre konstruktiv diskusjon rundt disse emnene!

Skolelinux-folka har gjort mye bra, men jeg er sterkt imot den utbredte hunkjønnsbruken. Først oppfordrer de til å bruke artikkelen "en" (en liste) og ikke "ei liste", men videre ser de ut til å oppfordre til bruk av hunnkjønnsendinger, noe som blir litt rotete i mine øyne.

"en bok -> boka". Det ser rett og slett ut til at de legger opp til en salig blanding av nynorsk og bokmål i sine retningslinjer for bokmål.

Jeg for min del vil konsekvent fjerne alle mulige upassende a-endinger (altså de fleste) der jeg kommer over dem. Jeg vil gi ubuntu et profesjonelt preg, ikke et "her er vi en gjeng entusiaster som gjør hva pokker vi vil"-preg...

Et stort "Dette er jeg fantastisk enig i"-øyeblikk fikk jeg da jeg leste følgende:

Kunne ikke sagt det bedre selv!

A-endinger (eller radikalt bokmål som jeg har hørt det omtales som dersom de brukes hyppig) kan passe enkelte steder, mens andre steder passer det ikke like bra etter min mening. Eksempelvis synes jeg "maskina" passer (selv om "maskinen" er like bra), mens "partisjoneringa" ikke passer like bra som "partisjoneringen".

Personlig synes jeg det aller meste av fremmedord bør brukes med omhu - vi har fantastisk gode norske ord for svært mange av de mest brukte engelske ordene og fremmedord forøvrig. Akkurat her har har vi endel å lære av islendingene - jeg misunner dem veldig for deres evne til å ta vare på sitt eget språk på den måten de gjør ;) Selv føler jeg noe tilnærmet fysisk smerte når jeg ser ord som "agenda", "patetisk" og "redirecte" som alle er like ille etter min mening, men på hver sin måte (for ordens skyld bruker jeg "dagsorden", "ynkelig" og "omdirigere" for akkurat disse tre, men de er kun eksempler).

Nå er jeg ganske pirkete på slikt også da, selv om jeg aldri har studert norsk mer enn folk flest, men enkelte ting får man bare en forkjærlighet for - språket vårt er en av disse i mitt tilfelle.

Ord deling å og og feil er særdeles usmakelige (jeg gjorde dem med vilje, i tilfelle det var noen tvil), og slikt bør man klare å unngå uten for store vansker. Siden jeg bruker engelsk operativsystem ser jeg ikke disse feilene så godt som de som bruker de norske oversettelsene, men jeg har brukt endel tid på Rosetta, stort sett bare for å se, og selv om kvaliteten der gjevnt over slår meg som relativt bra er det allikevel en god del ting som kanskje bør "rettes" på.

Men ja, jeg er helt for å sette opp en form for retningslinjer på slike ting om det er praktsk gjennomførbart. Skolelinux/oversetterne for OpenOfficehar en slik gående allerede, og denne befinner seg her. Nå har jeg ikke studert den særlig nøye, men det er antakeligvis verdt å ta en titt på det.

Selv har jeg forøvrig blitt en relativt hyppig bruker av denne etter jeg begynte i min nåværende jobb - den er svært nyttig, særlig for å undersøke om et ord er "lovlig" eller bare om man er usikker på korrekt stavemåte.

Masse, de kommer etterhvert som jeg orker å skrive dem ned.
Men "Aksessere" er et helt gyldig norsk uttrykk. Det er derimot mye annet dårlig i oversettelsene, dessverre.